
Genetisk bredde handler om hvor stor variasjon det faktisk finnes bak hunden din.
Over tid er dette avgjørende for rasens helse og robusthet.
Innavlsgrad, COI, er et nyttig verktøy, men tallene gir først mening når de ses i sammenheng med hvor langt bak i stamtavlen man ser, og hvor mange unike forfedre som faktisk finnes.
Hvordan finne COI og genetisk bredde
COI (Coefficient of Inbreeding), innavlskoeffisient, er et tall som sier noe om hvor innavlet et individ er. Det viser hvor stor sannsynlighet det er for at en hund har arvet samme genvariant fra begge foreldrene fordi de stammer fra de samme forfedrene. COI beregnes ut fra stamtavlen, og tar hensyn til hvor mange ganger de samme forfedrene dukker opp på både mor og far sin side, og hvor nært i slektskapet disse ligger.
Lav COI betyr som regel større genetisk variasjon og mindre grad av innavl, mens høy COI betyr at de samme hundene går igjen flere ganger i stamtavlen. Som eksempel vil parring mellom to helsøsken gi en COI på 25 %, noe som regnes som en høy innavlsgrad.

For å finne COI på en hund kan du bruke DogWeb hos NKK. Dette er et naturlig sted å starte, enten du sjekker din egen hund eller ser på en hund du vurderer å bruke i avl. Du finner databasen på
https://www.dogweb.no/hundedatabase/.
Når du har søkt opp hunden, ligger COI under stamtavle-delen og vises som “innavlsøkning”. Her får du et tall som viser beregnet COI basert på tilgjengelig informasjon i databasen, beregnet over fem generasjoner.
I eksempelet jeg har tatt med står innavlsøkning (5 gen.) oppført som 0,000 %. Ved første øyekast kan dette se ideelt ut, et COI-tall kan i praksis ikke bli lavere enn dette. Det gir inntrykk av svært høy genetisk variasjon.
Samtidig er det viktig å se hva tallet faktisk er basert på. Her er COI beregnet over kun fem generasjoner, noe som er relativt lite, spesielt i raser der mange linjer går igjen over tid. I tillegg kan det mangle deler av stamtavlen i databasen. Når felles forfedre først dukker opp lenger bak enn fem generasjoner, blir de ikke fanget opp i COI-tallet her, og tallet gir dermed ikke hele bildet.
For å få et mer presist COI-tall, basert på flere generasjoner, finnes det flere nettbaserte databaser der det allerede ligger registrert mange hunder. I motsetning til DogWeb hos NKK, hvor man i skrivende stund ikke kan legge til manglende hunder eller utvide stamtavlen selv, gir slike databaser mulighet til å jobbe med et mer komplett datagrunnlag.

Jeg har valgt å bruke Pedigree Online i mine beregninger, fordi den er enkel å bruke og viser både COI og genetisk bredde på en oversiktlig måte. I databasen kan du se stamtavlen visuelt i opptil 9 generasjoner, samtidig som beregningene kan baseres på opptil 13 generasjoner. For rasen Miniature American Shepherd har databasen et omfattende og godt utbygd datagrunnlag, noe som gjør resultatene mer informative.
For å se COI beregnet over flere generasjoner kan du bruke for eksempel denne nettsiden:
https://dogs.pedigreeonline.com/
Dette er en åpen stamtavledatabase hvor det ligger registrert mange hunder fra ulike raser, inkludert Miniature American Shepherd. Du kan søke opp hunden direkte i søkefeltet og få opp stamtavlen. Som standard vises stamtavlen over fem generasjoner.
For å få tilgang til utvidet stamtavle og innavlsberegningene må du opprette en gratis brukerkonto og være logget inn. Når du er inne på hundens side kan du utvide stamtavlevisningen til opptil ni generasjoner, og ved å gå til fanen «Linebreeding» kan du velge hvor mange generasjoner beregningen skal baseres på, opptil 13 generasjoner. COI beregnes da basert på opptil 12 generasjoner, sammen med tall for genetisk bredde.

I linebreeding-visningen ser du nå COI beregnet over flere generasjoner enn det som er mulig i DogWeb. I dette eksempelet er beregningen basert på 12 generasjoner, og COI er 1,5 %. Tallet er fortsatt relativt lavt, men gir et mer realistisk bilde enn COI beregnet over kun fem generasjoner.
Under COI-tallet vises også tall for unike forfedre. Dette sier noe om hvor stor del av de teoretisk mulige forfedrene som faktisk er representert i stamtavlen, og gir viktig informasjon om genetisk bredde som COI alene ikke fanger opp.
Det er samtidig viktig å være klar over at selv i databaser med et omfattende datagrunnlag kan det mangle ledd bakover i stamtavlen. Manglende forfedre, særlig langt bak i generasjonene, kan gjøre at både COI og andel unike forfedre blir kunstig lave. Tallene må derfor alltid vurderes i sammenheng, og brukes som verktøy, ikke som absolutte fasitsvar.
Når vi vurderer genetisk variasjon, er COI bare én del av bildet. Et annet viktig mål er antall unike forfedre, ofte kalt “unique ancestors”. Dette tallet sier noe om hvor stor del av de teoretisk mulige forfedrene som faktisk er representert i stamtavlen.
Jo høyere andel unike forfedre, desto større genetisk bredde finnes bak hunden. En lav andel betyr at mange av de samme hundene går igjen flere ganger i stamtavlen, selv om COI-tallet i seg selv kan være moderat. To hunder kan derfor ha lik COI, men svært ulik genetisk bredde.

I praksis gir unike forfedre viktig tilleggsinformasjon, fordi det sier noe om variasjonen i genmaterialet, ikke bare graden av gjentakelse. Dette er spesielt relevant når man ser langt bak i stamtavlen, der populære linjer ofte dukker opp flere ganger. Samtidig må også dette tallet tolkes med varsomhet. Når stamtavlen er ufullstendig, særlig langt bak i generasjonene, kan andelen unike forfedre bli kunstig lav. Tallene bør derfor alltid vurderes i sammenheng med hvor komplett datagrunnlaget er, og brukes som et hjelpemiddel, ikke som en fasit.
En lav COI kan se bra ut, men tallet avhenger av hvor mange generasjoner som er med i beregningen, og hvor fullstendig stamtavlen er.
Jo flere ulike forfedre bak hunden, desto større genetisk variasjon finnes i linjene, noe som er positivt for helse og robusthet i rasen.
COI og genetisk bredde er nyttige verktøy i avl, men må alltid ses i sammenheng med helse, mentalitet og helheten hos foreldredyrene.